Verdig markering

Frigjøringsdagen 8. mai ble i år markert ved Kobbelv Vertshus. Der står en bauta til minne om grenselosenes innsats.

Håkon Skar og ordfører Lars Evjenth, foto Reidar Waage
Var grenselos herfra. Håkon Skar (85) var grenselos under 2. verdenskrig. 8. mai bisto han ordfører Lars Evjenth med å legge ned krans og roser for å hedre grenselosenes innsats.
 
Godt oppmøte
I Sørfold var det mange fluktruter. En av dem startet nettopp der som bautaen står, ved Sørfjordskar. Stien er i dag merket som tursti.
 
Til tross for småregn og få varmegrader var det mange som hadde tatt turen denne lørdagen. Det ble en høytidelig og gripende stund ute ved bautaen. Nordbygda skolekorps spilte ”Norge mitt Norge” foruten nasjonalsangen, ordfører Lars Evjenth holdt tale og Håkon Skar deltok da det ble lagt ned krans og roser ved minnesmerket.
 
Nordbygda skolekorps med dirigent Arne-Harry Nilsen, som for anledningen spilte tuba, foto Reidar Waage
 
Samlingen fortsatte inne på vertshuset etterpå. Der var det kaffe og kaker, samtale rundt bordene og tid for ettertanke. Det var også flere som tok ordet og bidro til at dette ble en verdig markering.
 
Samling inne på vertshuset, foto Reidar Waage
 
Til stede var også Oddmund Andersen fra Lulesamisk senter på Arran, som holder på med et bokprosjekt om grenselosene i Tysfjord, Hamarøy og Sørfold. Han sitter helt bakerst ved lerretet (med briller og mørkt hår), i samtale med kultursjefen.
 
 
Talen
Her er ordførerens tale:
 
 
Møtet med den tidligere krigsfangen Aleksej Drozd i 2008, gjorde noe med bevisstheten vår om hvor viktig det er å huske det som skjedde her i vårt land under 2. verdenskrig. Det er nå 65 år siden frigjøringen av Norge i 1945 Det er viktig for oss som ikke opplevde krigen å bidra til at det som skjedde her ikke blir glemt.
 
Da Norge ble angrepet av Tyskland, ble virkeligheten for de som bodde i landet vårt snudd opp ned. Norge hadde vært et fredelig land som ikke hadde opplevd krigshandlinger innenfor landets grenser på flere generasjoner Plutselig vår vi okkupert av en stormakt som var styrt av en ideologi som i sitt innerste vesen innebar en forakt for menneskeverdet.
 
Dessverre ser vi at også i dagens verden er det mennesker som lar seg forføre av vrangforestillingen om at noen mennesker er mer verd og at noen mennesker er mindre verd enn andre.
Det er derfor viktig at vi også i 2010 – 65 år etter frigjøingen – slår ring om de grunnleggende verdier et moderne demokrati skal være bygd på.
 
Brutaliteten i det som skjedde under 2. verdenskrig vil nok for de fleste som har fått vokse opp i en fredelig etterkrigstid være ufattelig og fremmed. Det kan gjøre det lett å glemme. Men om vi glemmer, svekkes beredskapen vår mot de krefter som truer demokrati og respekten for menneskeverdet. Derfor er slike dager som i dag viktige, de skal hjelpe oss å være beredt til å slå ring om demokrati, menneskeverd og frihet.
 
Under okkupasjonen ble samfunnet drastisk endret. Folk fikk nazitysklands brutalitet inn i bygdene rundt om i Sørfold. Til tross for denne skremmende tilstedeværelsen av rå okkupanter, så er det noen som våger å gå på tvers.
 
Grenselosene under 2. verdenskrig tok på seg en risikabel oppgave. Å lose flyktninger fra det okkuperte Norge til frihet og sikkerhet i Sverige var ikke bare en strabasiøs affære, det innebar som sagt en ufattelig stor risiko.
En slik trafikk vitner også om at det må ha vært flere i lokalsamfunnet enn bare grenselosene som viste om hva som foregikk. Da har det vært flere som stilte opp i trass mot overmakta, familier og andre som visste om, hjalp til og holdt tett om det som foregikk. Med okkupanter nært tilstedeværende må dette ha vært svært risikobetont.
 
Motet må vi beundre, og trassen mot overmakta bør vi være takknemlige ovenfor. Noen kjempet og vant den friheten vi i dag tar for gitt.
 
I Sørfold var det mange ruter over grensen til Sverige og det var i hvert fall 13 grenseloser som vi vet navnet på.
 
I år setter vi på 8. mai fokus på deres store innsats. Dersom det skulle være noen som er glemt, så er det viktig at vi får fram minnet og historiene om også dem. Vi markerer dette i dag med å legge ned roser på minnestøtta som et utrykk for respekt for det mot de viste og i takknemelighet for at de også bidro til en motstand mot okkupasjonsmakta, og på den måten bidro til at vi kan leve i frihet.
Sist oppdatert den 09. september 2015