I praksis for å lære norsk

Alle som deltar i introduksjonsprogrammet skal ut i språkpraksis. –Målet er å bedre nivået i muntlig norsk, og dette er også et viktig integreringstiltak, sier flyktningekoordinator Ermin Krehic.

F.v. Maria Steinland, Maha Ramo og Ermin Krehic

Maha Ramo er i språkpraksis på Coop Prix Straumen.

–  Vi savnet henne da hun ikke var her i sommer, sier nestleder Maria Steinland ved Coop Prix Straumen. 

F.v. Maria Steinland, Maha Ramo og Ermin Krehic.

Får et norsk nettverk

Ermin Krehic er flyktningekoordinator i Sørfold kommune.

Han forteller at målet med språkpraksis  først og fremst er  å bedre nivået i muntlig norsk.

 –  Deltakerne får også et norsk nettverk gjennom praksisplassene, de får noe å sette på CV-en, og erfaringsmessig vil det være lettere for dem å få seg jobb etter en slik praksisperiode.

Alle som deltar i introduksjonsprogrammet skal også ut i språkpraksis – ikke bare de som har arbeid som mål i individuell plan, men også de som går et utdanningsløp, forklarer han.

–Vi samarbeider med voksenopplæringen, og vi er opptatt av å skaffe språkpraksisplasser der deltakerne trives.

Det er også en forutsetning at våre deltakere kommer på toppen av den ordinære arbeidsstyrken. Dette skal være en læringssituasjon, sier han.

I løpet av våren 2017 var seks deltakere utplassert på forskjellige språkpraksisplasser.

Krehic har mangeårig erfaring fra arbeid med flyktninger før han kom til Sørfold, og har gjort seg noen tanker om hvilken type arbeidsplasser som er best egnet for språktrening.

Institusjoner for eldre gir gode språkpraksisplasser

–  Min 20-årige erfaring forteller meg at de beste språkpraksisplassene er i institusjoner for eldre: Sykehjem, eldresentre og bofellesskap, sier han, og forklarer dette slik:

–   Eldre mennesker er klar over at våre brukere ikke forstår så godt norsk, og tilpasser sin talemåte til dette.

 Ansatte er ofte i tidsklemma og har ikke så mye tid til sine brukere, mens deltakere på introduksjonsprogrammet har mulighet til å ta seg av eldre uten å tenke på tidsskjema.

Så vet vi også at deltakere på introduksjonsprogrammet vanligvis kommer fra land som har et annet forhold til eldre mennesker, sier han.

–  Og sist men ikke minst: Beboere på institusjonene får endelig anledning til å gi noe tilbake, de blir ikke passive mottakere av hjelp.

Å  bidra til at mennesker lærer språk, kvikker opp hverdagen til de eldre på institusjonene, sier Ermin Krehic.

 

 

 

 

 

Sist oppdatert den 31. oktober 2017