Oppfyller krav om samhandling

I 2012 har 60 pasienter hatt behov for tjenester fra kommunen ved utskrivning fra sykehuset. Sørfold kommune har klart å ta i mot samtlige.

Sørfold Eldresenter

Her ved Sørfold Eldresenter er det etablert sykestue.

Sykestue
I forbindelse med samhandlingsreformen ble det etablert sykestue ved Sørfold Eldresenter. Denne brukes til akutthjelp der pasienter henvises fra legen, men sykestua tar også i mot pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, men som ikke er friske nok til å reise hjem.

Kommunene har ansvaret
Det er ikke nytt at sykehusene samhandler med kommunen om å gi et tilbud til slike pasienter, men ansvaret er tydeligere definert enn før. Og det er altså kommunene som har dette ansvaret, noe som blant annet innebærer at kommuner må betale en døgnpris på 4.000 kroner pr. pasient hvis disse blir liggende utskrivningsklare på sykehus i mangel av kommunale tilbud.

Har klart å gi et tilbud til alle
Enhetsleder Laila Furre ved Sørfold Eldresenter opplyser at i hele 2012 har 60 pasienter hatt behov for kommunale tjenester ved utskrivning fra sykehuset.

-  Og vi har klart å ta mot alle, sier hun.

Disse fordeler seg slik:

  • 24 ble innlagt på sykestua ved eldresenteret
  • 10 fikk plass ved Sørfold sykehjem i Røsvik
  • 2 ved Elvheim Bokollektiv
  • 24 kunne klare seg hjemme med hjemmetjeneste

Legekontoret merker ikke særlig forskjell
Startskuddet for samhandlingsreformen var 1. januar 2012, og innføringen skjer gradvis.

Hvordan har det første virkeåret fungert, sett fra legekontorets ståsted?

-  Samhandlingsreformen har ikke ført til vesentlige endringer for oss, kommenterer helsesjef Jarand Gjestland. Dette begrunner han med tre momenter.

-  For det første: Også før reformen hadde vi fungerende systemer for å ivareta egne syke pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Disse ble behandlet for samme tilstander og med samme metoder som etter reformen.

Sørfold hadde heller ikke tidligere noen tradisjon for å la ferdigbehandlede pasienter ligge på sykehuset.

Et tredje moment er at vi også før reformen har hatt klart fokus på forebyggende helsearbeid. Frisklivssentral som en del av legekontoret er en naturlig videreføring av et arbeid som ble startet for lenge siden.

Tydeliggjøring av ansvaret
-  Når det er sagt, opplever vi formell etablering av sykestue som en klar forbedring i forhold til intern organisering, bevisstgjøring hos andre kommunale aktører, og en opprydding i økonomiske rutiner.

Dessuten er reformens krav om frisklivssentral etc. en klar presisering av betydningen av forebyggende arbeid, helt i tråd med våre egne prioriteringer.

Uforutsigbar økonomi
-  Når det gjelder økonomien i reformen, er det mange skjær i sjøen. Vi har de pasientene vi har, og de skal ha nødvendig helsehjelp. Så utgifter må man påregne i regnskapet. Problemet oppstår når beregningen foregår uten at vi har noen kontrollmulighet.

Beregninger indikerer at opptil 70 % av den medfinansieringen vi skal betale genereres av sykehuset selv, og satsene for betaling og refusjon avgjøres og endres i løpet av regnskapsåret.

Så vi har en uberegnelig inntektsside og en minst like uberegnelig utgiftsside, sier Gjestland.

Les mer om
Samhandlingsreformen

Sist oppdatert den 09. september 2015