Så vi har stilt noen spørsmål til Johanne, samt at vi har fått være med og se på litt varierte typer utstyr som brukere av tjenesten har tilgang på. Og her har det moderne samfunnet også gjort sitt inntog i høy grad.

Først noen fakta.

Hva er ergoterapi

  • Ergoterapi handler om å muliggjøre og tilrettelegge aktiviteter i hverdagen. Ordet ergoterapi kommer fra gresk «ergon» som betyr arbeid og «therapia» som betyr behandling og kur, på engelsk occupational therapy. Kort fortalt er ergoterapi et helsefag som har som mål å fremme helse gjennom aktivitet, og støtte mennesker i å delta i samfunnet. 
  • Krav til hjelpemidler – rett på hjelpemidler er lovbestemt, og hjelpemidler skal i stor grad erstatte tap av funksjon, og bidra til at man kan delta i samfunnet. I dag er kravet for å få hjelpemidler at det skal være nødvendig og hensiktsmessig, samt at det skal være et varig behov.
  • Hvordan bli ergoterapeut?
    Ergoterapi er en 3-årig bachelorutdanning på høyskole eller universitet. Ingen forkrav, og man blir autorisert helsepersonell ved endt utdanning.

Hvorfor valgte du å bli ergoterapeut, Johanne?

– Det var egentlig ganske tilfeldig. Da jeg gjorde ferdig bacheloren i sosiologi, så fant jeg ut at det ikke var noe for meg, og at jeg heller hadde lyst til å jobbe mer praktisk, gjerne med noe innenfor idrett og aktivitet. Så etter å ha bladd meg gjennom diverse utdanninger og yrker, så kom jeg over ergoterapi, og dette virket interessant og noe jeg kunne jobbe med. 

Men hvordan havnet du her i Sørfold kommune?

– Selve jobben som ergoterapeut/hørsels- og synskontakt fikk jeg mens jeg skrev bacheloroppgaven i ergoterapi, og da takket jeg ja med en gang, og flyttet rett etter at studiet var ferdig.

Hva går egentlig jobben din ut på?

– Som ergoterapeut jobber jeg med å kartlegge hva som kan være til hinder eller muliggjør aktiviteter i hverdagen, og jeg jobber sammen med personen det gjelder for å finne ut hva som vil være en god løsning. Ergoterapeuten ønsker gjerne å besøke personer på hjemmebane, og reiser ofte på hjemmebesøk for å kartlegge bolig og aktiviteter som utføres der, samt utfører besøk på skoler og i barnehager. Det er ingen aldersbegrensning på ergoterapi, så jeg følger opp både barn og voksne. 

Johanne pakker ut utstyr på kommunelageret
Johanne har ansvar for kommunens lager av hjelpemidler, både sending og mottak, utpakking og at det kommer frem til brukeren. Også reparasjoner må gjøres - her en elektrisk rullestols om har vært inne til reparasjon. (Foto: Sørfold kommune)

En ergoterapeuts arbeidsdag

Johanne har svært varierte dager og hun bestemmer i stor grad selv hvordan dagene skal se ut. Dagen starter som regel 7.00 eller kl 7.30, og da begynner hun med å åpne e-post og meldinger,  se om noen har ringt, se etter nye kurs osv. Deretter er det litt kaffe før dagen begynner skikkelig. Enkelte dager er kontorarbeid hele dagen, og da skrives søknader på hjelpemidler, funksjonsvurderinger av både bruker og bolig, rydding i papirer og å holde oversikt over hjelpemidler som er søkt på, hva som skal levers ut og hva som har blitt levert til brukeren.

Johanne tar også imot brukere som kommer innom eller som har planlagte avtaler. 
Noe tid går til andre møter, som f.eks. om bygging av omsorgsboliger, utvikling av kommunale planer, eller andre samarbeidsprosjekter. En annen viktig arena er samarbeidsmøter mellom tjenestene eller ansvarsgruppemøter rundt brukere og pasienter.  Johanne prøver alltid å få seg en tur ut fra kontoret, enten for å gå innom det kommunale lageret, som hun også har ansvar for, eller for å hente post på eldresenteret. 

Rullestoler står på lageret
På det kommunale lageret står utstyr klart til utlevering, eller som har vært i bruk og skal leveres inn eller til reparasjon. (Foto: Sørfold kommune)

Hjemmebesøk og brukerkontakt er en stor del av jobben. Det kan gå hele dager til dette, da hun har brukere som gjerne bor i mer usentrale strøk, og det kan være langt mellom husene. På hjemmebesøk treffer hun brukeren, og som regel pårørende, og i forkant av besøket har hun som regel snakket med brukeren først, så hun vet bakgrunnen. Under selve besøket, så kartlegges både bolig og bruker, for å se hva som er aktuelle løsninger på utfordringene. For noen er det så enkelt som å anskaffe en rullator, mens andre trenger kanskje større hjelpemidler, eller en ombygging av boligen. 

På hjemmebesøk leveres også ut hjelpemidler som er søkt på, montering og tilpassing av disse, samt instruksjon i bruk. Enkelte hjelpemidler krever ikke mye, så ofte hvis brukere har hjemmesykepleie eller lignende, så tar de med dette ut. Johanne drar også innom institusjonene, skoler og barnehager ved behov, og det betyr at hun ofte samarbeider med mange forskjellige yrkesgrupper.

Hva skjer i fra et behov for hjelpemidler avdekkes, og til vedkommende har det på plass?

– Det starter med at jeg får en henvendelse, enten fra noen som tar kontakt selv, eller fra lege, optiker, fysioterapeut eller annet helsepersonell. Deretter foretar jeg kartlegging gjennom hjemmebesøk eller samtale på kontor, der jeg finner ut hvilket hjelpemiddel vedkommende har behov for. Deretter skriver jeg en søknad som sendes inn til NAV, og NAV Hjelpemiddelsentralen i Bodø avgjør om hjelpemidlet innvilges. Dersom det innvilges, gjør de det klart til utsending til kommunen. Når så hjelpemidlet ankommer kommunen, blir det pakket ut, montert og levert til bruker. Der får bruker opplæring, og hjelpemidlet er nå klart til daglig bruk. 

Du er også syn- og hørselskontakt i kommunen – hva innebærer det?

– Som syn- og hørselskontakt bistår jeg personer med synsnedsettelser og hørselshemninger for å finne løsninger slik at de kan fungere i hverdagen. Det kan være tilrettelegging i egen bolig eller institusjon, følge opp tiltak og hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral m.m. 

Høreapparat - sender og mottaker
Digitale høreapparat er i dag utstyrt med egne trådløse mikrofoner, som kan plasseres på bord eller henge rundt halsen. Apparatet brukeren har i øret har blåtann-mottaker som tar imot lydsending fra disse mikrofonene. (Foto: Sørfold kommune)


Hva syns du er det beste med jobben?

Det er veldig variert, man får jobbe med alt fra barn til eldre på over 100 år, og det er en jobb der man er selvstendig og får styre mye selv. Det er veldig givende å jobbe som ergoterapeut – det å vite at man utgjør en forskjell i menneskers hverdag, og å se hvor lite som skal til for at mange skal ha det bra.

Hvorfor vil du anbefale en slik jobb til andre? 

Det er en spennende jobb, som er veldig variert, og vil passe for de som ønsker å jobbe med mennesker, men som er opptatt av aktivitet og samfunnsdeltagelse. 

En stor takk til Johanne som stilte opp med både informasjon og demonstrasjon!
 


Under kan du se bilder av noen hjelpemidler som en ergoterapeut kan formidle til de som har behov. Klikk på bildene for å gjøre de større.
Og med det tror jeg vi alle har blitt litt mer kjent med hva en ergoterapeut faktisk jobber med.