Det blir servering av kaffe og kaker.
Ole Henrik Fagerbakk er leder i Sørfold lokalhistorielag og forfatter av boka "Tett på krigen i Sørfold 1940/1945". Han har også bidratt til boka "Grenseløs i grenseland"
Han har holdt en rekke foredrag om grenselosenes uegennyttige og modige innsats, både på skoler og i mange andre sammenhenger.
Fagerbakk har også et stort engasjement for andre tema knyttet til lokal krigshistorie, blant annet krigsjernbanen i nord, Polarbahn.
Mange fysiske spor i Sørfold
Det gigantiske tyske prosjektet for å få ferdig en jernbane nordover til Narvik og videre til Kirkenes kan vi fortsatt se spor etter, ikke minst i Sørfold. Den store planleggingen var ferdig i 1942, og samme høst begynte Organisation Todt (OT) å bygge opp anleggsplasser.
Gjennom Sørfold baserte traseen seg på planer som allerede i grove trekk var lagt av NSB. Anleggene i Sørfold ble ledet av OTs Fauskekontor, med underkontorer i Megården og på Engan/Makkøyra. Hovedanleggene var på Straumen, Megården, Torkilseng, Gyltvik, Apfjorden, Kalvik, Storvika, Sørfjorden / Einkråga, Egan/Makkøyra og Gjerdalen. Alle disse stedene var det også fangeleirer.
Ved alle de nevnte stedene finner vi spor etter virksomheten. Den lengste sammenhengende traseen går fra Stemforstunnelen ved utløpet av Vallvatnet og ned mot Lakselva. Små og større rester etter trase , inkludert tunneler, finner vi en rekke steder.
Brukar i Lakselva.
I løpet av vinter og vår 1943 ble det noe spesielle anlegget ved Gyltviksjøen etablert. På grunn av det trange søkket oppover fra sjøen måtte anleggsbrakker og diverse installasjoner stå tett i tett opp gjennom lia.
Høye murer i betong var nødvendige. Disse murene står fortsatt. Traseen nederst i vika trengte en enorm støttemur på grunn av det sterkt avfallende terrenget. To tunnelinnslag kan lett nås fra Gyltviksjøen. Det er gjennomslag i den nordlige tunnelen, og traseen strekker seg sammenhengende nordvestover til Nevervika. Det vi kan se fra Gyltvika må i sin helhet ansees som det mest spektakulære sporet etter krigsjernbanen.
De høye murene ved Gyltviksjyen står fortsatt. Bildet er fra en guidet tur i 2015.
Så sent som i 1944 kom det i gang virksomhet i Storvika . Stedet lå isolert til. Den eneste familien som bodde der ble tvangsevakuert over fjorden til Leirfjordgård vinteren 1944.
På rekordtid ble leiren bygd opp, men lite arbeid på selve jernbanetraseen ble utført. Kaianlegg ble prioritert og rester etter disse er godt synlige. Det samme er tufter etter brakker og et planlagt vannkraftverk.
Mur i Storvika
Kilde: Artikkel av Finn Rønnebu som ble skrevet i forbindelse med Kraftfestivalen i Sørfold 2016
Også bekransning av minnesmerker
Tradisjonen tro blir 8. mai også markert med bekransning av minnestøtter på Helland kirkegård, samt ved bautaen til minne om grenselosene, som står vis a vis Kobbelv Vertshus.
Ordfører Gisle Hansen vil sørge for at kransene er på plass når dagen kommer. Bildet er fra fjorårets markering ved den polske minnestøtten på Helland.