Restene etter anleggsvirksomheten ved Gyltviksjøen er monumentale. Leiren var konsentrert fra jernbanelinja og opp mot den lokale bebyggelsen. Anlegget var produktivt.
Nordvest for Gyltvik er det gjennomdrevet to tunneler på henholdsvis 364 og 94 meter. Mellom disse finner vi massive steinfyllinger.
Nytt skilt er satt opp.
Sørøst for vika er det drevet 46 meter tunnel. Det var firmaet Pollensky & Zöllner som var entreprenør ved anlegget. Også et norsk firma var involvert i 1943. I vika mellom tunnelinnslagene er det fortsatt store steinkonstruksjoner, og rester etter kaianlegget.
NB! Opphold i tunneler tilrådes ikke, og skjer på eget ansvar.
8.mai 2015 ble 70 år i frihet markert blant annet med guidet busstur rundt om i kommunen, med stopp og omvisning ved mange krigsminner. Her forteller guide Finn Rønnebu (skjult) om jerbaneanlegget ved Gyltviksjøen.
Fra jernbanelinja og oppover kan vi finne murer etter store og små bygninger som var brukt til blant annet verksteder, mannskapsbrakker, vaskeri og kontorer.
Tyskerne konstruerte en taubane fra kaia og oppover. Den var helt nødvendig for å frakte tungt utstyr i det brattlendte terrenget. Taubanen lå omtrent der stien går i dag.
Fangeleiren lå ovenfor det tyske leirområdet. Tuftene etter fangeleiren er ikke synlige i dag.
Det var ca. 400 sovjetiske krigsfanger i denne leiren mellom 1943 og 1945. Åtte døde i fangenskapet. En av dem, Vladimir Saluid, ble skutt etter et rømningsforsøk.
Et minnesmerke er hogd inn i en hammer mellom Gyltvik og Kvarv, der henrettelsen fant sted (bildet under).
De døde ble i 1945 flyttet til Helland kirkegård. Seks år senere, i 1951, ble alle døde sovjetiske fanger i Nord-Norge flyttet til en felles kirkegård på Tjøtta på Helgeland.
Etter at krigen var slutt, ble det risset inn en tekst i berget i Gyltvik: Her drepte tyskerne 14.10.1944 russiske Salait V.A, født år 1919. 8.mai 2020 ble det lagt ned krans ved en rekke krigsminnesmerker rundt om i kommunen, også dette.