.svg)
I samarbeid med Sørfold Lokalhistorielag har Nordlandsmuseet laget en diigtal utstiling om frigjøringen i Sørfold. Denne kan du se her, og husk å slå på lyd:
Demokratiet ikke en selvfølge
Ordfører Gisle Hansen la ned blomster både på den polske og den sovjetiske minnestøtten på kirkegården på Helland (bildet over).
Han holdt også tale i anledning frigjøringsdagen og veterandagen.
–I vår travle hverdag trenger vi å stoppe opp ved slike dager for å minne oss selv om at demokratiet ikke er en selvfølge, sa han blant annet.
Ordførers tale og bekransning på video (Saltenposten)
31. mai 1944 rømte en flokk polske krigsfanger fra en leir på Torkilseng. Ved Lappelva bli ni av dem innhentet av tyskerne og skutt på stedet. En av dem overlevde og besøkte Sørfold etter krigen.
De åtte ble gravlagt der de falt, men ble senere gravd opp og ført til fellesgrav på Helland. I 1953 ble de flyttet til Håkvik ved Narvik.
Polakker har reist denne minnestøtten over de døde med navn og fødselsdato.
I anledning 75-årsjubileet for seieren i den Store Fedrelandskrigen la Russlands Generalkonsul i Kirkenes Nikolay Konygin ned blomster ved minnesmerket over sovjetiske soldater på Helland 4. mai.
Denne støtten ble reist i 1953.
Trolldalen
I Evjen i Megården lå en stor leir med over 600 sovjetiske fanger. En morgen kunne lokalbefolkningen observere tyskere som gikk inn i leiren og tok ut fire fanger som måtte stå urørlige hele dagen.
Om ettermiddagen ble de tatt med opp til Heggskogen og skutt. Etter krigen reiste deres kamerater denne minnestøtten over de fire.
Gyltvik
Etter at krigen var slutt, ble det risset inn en tekst i berget i Gyltvik: Her drepte tyskerne 14.10.1944 russiske Salait V.A, født år 1919.
Sommerset
Fanger fra leiren i Kalvik arbeidet på Sommerset og ble ført med båt mellom leiren og arbeidsplassen. Under en transport av 49 fanger 12. juni 1944 gjorde noen av fangene mytteri om bord.
De drepte den ene av de tyske vaktene og skadet den andre livstruende. Bortimot halvparten av fangene kom seg på land, mens de resterende returnerte med båten til leiren i Kalvik.
11-12 av de rømte fangene tok seg til fjells, mens 11 prøvde å ta seg tilbake til leiren langs land.
Ved en misforståelse ble de 11 tatt for mytteristene og skutt på stedet av tyskerne.
Etter krigens slutt var sovjetere fra Kalvikleiren tilbake på stedet der henrettelsen skjedde og hogg inn minneord i berget om sine kamerater.
Teksten lyder: Det omkom 11 mann. 21. juni 1945 besøkte vi stedet hvor våre kamerater ble skutt 12. juni 1944. Evig minne om våre venner.
Statens vegvesen har tilrettelagt minnestedet for publikum med trapp ned fra parkeringsplassen, samt skilt på E6.
Sørfjorden
Vis a vis Kobbelv vertshus ble det satt opp en bauta i 1995 til minne om grenselosenes modige innsats. En av fluktrutene over til Sverige startet her, og er merket som tursti.
Elvkroken
Der denne støtten står, var det en stor kirkegård med 532 russere gravlagt, og dette skjedde i perioden 1942-45. De døde var fra flere leire i området, og de ble senere flyttet til Tjøtta (1953.)
Etter krigens slutt bygde gjenlevende fanger stakittgjerde rundt gravplassen.
Det hersker usikkerhet om når støtta ble satt opp, men sannsynligvis var det russerfanger som satte opp også denne, like etter krigens slutt og før de forlot Sørfold.
Gjerdalen
To kilometer sør for Basis i Gjerdalen, ved den gamle veien ned mot Kobbvatn, står den norske statsstøtten over sovjetiske krigsfanger som var gravlagt her. I 1950 bestemte den norske stat at alle krigsgravplassene i regionen skulle samles på Tjøtta, og de gravlagte ble flyttet dit.
En felles minnetekst ble benyttet: Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge 1941 – 1945 og som var gravlagt her.
Mørsvik
Russiske krigsfanger satte opp denne støtten i Mørsvik før de forlot Sørfold i 1945. På bildet ser vi Tatiana Arntzen fra Tikhvin i Russland, nå bosatt i Mørsvik. Hun la ned blomster ved denne støtten.
Takk til Ole Henrik og Nikolai
Vi retter en varm takk til leder i Sørfold Lokalhistorielag Ole Henrik Fagerbakk, som med god hjelp av sitt barnebarn Nikolai sørget for at alle minnestedene og støttene har fått hver sin blomsterkrans.
Det er stedvis mye snø fortsatt, og kun et fåtall av støttene ligger ved brøytet vei. Med andre ord et strabasiøst oppdrag.
